Pusus kom til oss 17. desember 2007 fra Trondheim. Akkurat hvor gammel han var da, vet vi ikke, men sannsynligvis var han født på våren/forsommeren samme året.
Sulten og utmattet snublet han inn i gangen hos min bror og svigerinne etter en periode med mye snø og streng kulde. Han gjorde et godt valg, for noen som tar bedre vare på dyr skal man lete lenge etter! De tok ham med til veterinær og etter at det ble fastslått at det han trengte var hvile, mat og et godt hjem, ble det bestemt at han skulle flytte til oss. Det året fikk vi kastrering, vaksinering og chipmerking av katt i julegave og det var vi selvfølgelig veldig glade for!
Siden vi hadde hund fra før, var vi litt spent på hvordan det ville gå. Det viste seg ganske snart at den lille katten var livredd hunder! Med mye tålmodighet fra vår, og ikke minst gamle Nicos, side gikk det imidlertid bra og de to trivdes etter hvert brukbart i hverandres selskap.
Pusus ble egentlig døpt Leopold, men det navnet var han ikke interessert i. Det ble vel ganske enkelt for pretensiøst for en enkel gutt fra bartebyen og det var vel hans matfar, for øvrig fra samme by, som kom frem til at han het Pusus. Det rare er at det virket som katten var enig, så det er mulig det var noe med dialekten...
Den første vinteren syntes ikke Pusus utelivet var noe stas, men da sommeren kom ble han friluftsentusiast på sin hals. Da høsten og vinteren kom, var entusiasmen fremdeles like stor og vi var av og til engstelige for ham når han insisterte på å tilbringe iskalde vinternetter utendørs. (Vi fant siden ut at han nok benyttet seg av et isolert kattehus som en av naboene hadde stående etter sin katt...).
Selv om han viste seg å bli svært selvstendig, var han en kosekatt av dimensjoner som mer enn gjerne kunne sitte på armen eller ligge i fanget i timesvis hvis man løftet ham opp. Livretten hans var rå indrefilet og det fikk han vel stort sett hver gang det var matfar sin tur til å handle... Han var også en meget effektiv musejeger og for vår del sank fangsten fra ca. 80 mus til bortimot null etter at han kom i huset. I våre øyne var han også en usedvanlig vakker katt med den tykke, grå pelsen som nesten gnistret i blått når solen skinte på den.