 |
|
|
 |
|
Søndag 23. januar 2011
Det ble langt mellom innleggene her, men Prixie, som hun til slutt ble hetende, har vært en veldig grei og ukomplisert kattunge å ha med å gjøre. Med andre ord har det ikke vært så mye å skrive om.
Nå i midten av januar ble hun kastrert og selv om hun var litt misfornøyd den uken hun måtte gå med strømpe rundt kroppen for at såret skulle få gro i fred, gikk det også veldig fint.
De siste dagene har vi begynt å slippe henne ut og i dag fanget hun sin første mus! Kattzy og Prixie er jo verdens beste venner inne, men vi var litt redd for at Kattzy skulle jage henne når de ble sluppet ut sammen. Heldigvis ser det ikke slik ut og når Prixie er engstelig for å gå for langt unna husveggen virker det som om Kattzy venter på henne for å få henne med. Det kunne faktisk også nesten se ut som om de samarbeidet om musejakten.
De fleste bildene av Prixie havner enten i Ozzy eller Kattzy sitt album av den enkle grunn at Prixie sjelden er å se alene. Hun mistrives sterkt alene også, så hvis hun føler at hun har mistet de to andre så mjauer hun høylydt.
Prixie er også et skikkelig matvrak og sluker bl.a. hundetørrfor helt slik at hun kaster opp, så det har vi ganske enkelt bare måttet slutte med å ha stående fremme. I motsetning til Kattzy spiser hun alt og gnager gjerne på hundens kjøttbein.
Tirsdag 28. september 2010
Kattzy har visst endelig kommet på at hun ikke er stort mer enn en kattunge selv og nå leker kattene så inventaret går veggimellom. De har også begynt å sove tett sammen og det går bra så lenge Prikkepus ligger rolig. I det hele tatt ser de ut til å bli riktig gode venner og det er veldig koselig!
Det ser også ut til at Prikkepus er i ferd med å få med seg at ingen av oss er spesielt klar for lek og moro før kl. 05.00 om morgenen, så nå er det slutt på at hun mjauer som besatt for å få oppmerksomhet så tidlig og, ikke minst, at noen må stå opp for å gi henne det. Hun ga seg nemlig ikke! Ha-ha
Det som har skjedd er nok at hun blir påvirket av Kattzy når de er sammen om natten. Kattzy sover nemlig hele natten og er faktisk litt trett om morgenen. Bakgrunnen for det er at vi, etter at den første katten vår forsvant sporløst, etter hvert fant ut at katten(e) vår(e) selvfølgelig skal få være ute, men fortrinnsvis når det er relativt lyst og vi og andre er våkne. Å si at vi bor i et urbant miljø med mye trafikk ville jo være å overdrive voldsomt, men jeg vil i hvert fall anta at det er større sannsynlighet for at en katt som f.eks. blir påkjørt på dagtid blir funnet og får hjelp enn om det samme skjer en lørdagsnatt. For ikke å snakke om at det selvfølgelig er lettere å se en katt og unngå å kjøre på den når det er lyst. Rovdyr på to og fire ben er vel også mindre tilbøyelige til å operere i fullt dagslys... Kattzy later i hvert fall til å være fornøyd med ordningen og mjauer og vil ut når det lysner og kommer som regel inn igjen når det skumrer. Uten at hun vet det, har det vel også reddet livet hennes et par ganger fordi vi har funnet henne med en gang når hun har vært skadet eller innestengt nettopp fordi vi har vært våkne og kunnet følge med. For kattens del kan jeg ikke se så veldig mange ulemper ut over at det sikkert ikke er optimalt for en katt å jakte i dagslys. På den annen side later det til at jakten er relativt vellykket likevel... Vi forsøker med andre ord å gi kattene det beste fra to verdener; utekattens frihet og innekattens tilgang til bekvemmeligheter og godt stell.
Det gjenstår å se om Prikkepus synes dette er en grei ordning, men håpet er jo at disse to pusedamene kan få leve gode, lange katteliv og da helst sammen. (Og det er minst tre katter som må karakteriseres som gamle i dette lille nabolaget, så det er ikke slik at alle forsvinner eller dør som unge. Vi var nok bare ekstra uheldige).
Å kastrere katter er desverre også noe man er nødt til å gjøre og med Kattzy kunne det ikke skje fort nok fordi hun smatt ut hele tiden. Planen var egentlig å bestille time til Prikkepus også slik at det kunne gjøres når hun også blir fire måneder gammel, men hvis interessen for utelivet fortsetter å være så vidt laber, kan det vente litt. Så vidt jeg vet påvirkes også katters kjønnsmodning av lyset og da blir det jo ikke akkurat fortgang i sakene nå frem mot jul.
Av og til har jeg litt dårlig samvittighet for å gripe inn i kattenes naturlige liv som jeg gjør, men jeg har også vært bl.a. på Malta og i Portugal og sett hvordan huskattene har det i miljøer hvor de tillates å leve "100% naturlig" (Populasjonene er selvfølgelig alt for store, men velmenende, og kanskje litt kunnskapsløse mennesker, holder dem i live bl.a. ved å sett ut mat). Det er rett og slett forferdelig å se så mange syke, avmagrede og livredde dyr, så alt i alt er nok kanskje ikke livet som kastrert utekatt med visse begrensninger så ille likevel?
De to kattene som bor her ser i hvert fall ut til å kose seg og det er, som sagt, enormt koselig å se at de etter hvert ser ut til å få stor glede av hverandre!
Lørdag 25. september 2010
Prikkepus vokser som et uvær. Hun får selvfølgelig spise så mye hun vil og favoritten så langt er nok "Vom og hundemat". Nå er vel det først og fremst nettopp hundemat, men jeg tviler på at det er noe verre enn det våtfôret man stort sett får kjøpt til katt... Kattzy er fremdeles ikke overbegeistret, men så er jo hun ute 12 - 13 timer om dagen og, forståelig nok, ikke så veldig opplagt for lek og moro når hun kommer inn. Da vil hun helst spise og sove. (At Kattzy har blitt litt skeptisk til andre katter er vel heller ikke så rart med tanke på at hun har vært hos veterinæren og blitt lappet sammen etter ublide møter med artsfrender to ganger de siste månedene...). Noen store konflikter er det dog ikke og kattene kan fint sove sammen, spise av den samme skålen og bruke den samme kattedoen, så da er det jo ikke noe problem. Jeg har også sett at de hilser på hverandre slik katter som kjenner hverandre gjør når Kattzy kommer inn og at de leker litt når Kattzy er i godlune.
Lek og herjing blir det likevel nok av for både matfar og Ozzy påtar seg mer enn gjerne rollen som lekeonkler! Prikkepus har forstått at hunden ikke jager henne hvis hun ikke løper og Ozzy har blitt litt mer forsiktig, så de to leker fint sammen. Imidlertid er de som unger flest og det hender at vi må skille dem før noen blir sinte eller får vondt. Vi følger med andre ord med og lar dem ikke være alene sammen.
Vesla er også en skikkelig kosekatt når hun er i det humøret. Da møter hun opp og mjauer høylydt til noen tar henne opp og koser med henne. I likhet med Kattzy liker hun ikke å sitte på armen, men kan man sitte på skulderen eller ligge oppå noe eller noen er kos helt topp!
Ellers er nok tynne ledninger det beste som finnes og hittil har det gått med minst to sett hodetelefoner, et par mobilladere og ett ute/inne termometer. Nå har imidlertid vi en viss erfaring med den slags, så hodetelefoner kjøpes i "bulk" på Europris og mobilladere har vi også et lite lager av.
Det er jo enda en god stund til Prikkepus kan gå ut på egenhånd og foreløpig virker hun ikke interessert heller. Kattzy var helt vill og sto klar så snart det åpnet seg en dør eller et vindu, mens Prikkepus kan godt sitte i gangen med åpen dør. Kanskje fordi hun har vært ute og har konkludert med at utelivet god kan vente litt? Behagelig er det i hvert fall!
Lørdag 18. september 2010
Hunden virket nok litt skummel og Prikkepus (Det er ikke umulig at hun skifter navn til Prixie med tid og stunder... Prikkepus er tungt å si!) knurret, skjøt rygg og freste litt før hun forsto at han kanskje ikke var så farlig at han måtte skremmes bort for en hver pris. Det tok ikke lange stunden før de snuste på hverandre og så lenge begge ligger eller sitter rolig går det veldig bra! Når hun løper, slår imidlertid hundens jaktinnstinkt til for fullt, og han vil mer enn gjerne løpe etter. Han gjør henne jo ingenting, men akkurat det er jo ikke godt vite for en nyinnflyttet kattunge. Han får naturligvis ikke lov til å jage henne, men det glipper litt innimellom for begge er lynraske. Vesla vet imidlertid å sette seg i respekt og hun spiser hundematen med den største selvfølge mens matens egentlige eier pent må finne seg i å være tilskuer.
Ellers går det veldig bra med henne! Sammenlignet med hvordan Kattzy var, er hun en rolig og sindig kattunge som helt klart har fått anledning til å lære mye av moren sin. Hun oppfører seg faktisk nesten som en voksen katt! Vi har latt henne bestemme tempoet selv og nå vil hun også mer enn gjerne ha kos. Maler gjør hun også så det virkelig høres! Det eneste er at hun er litt løs i magen, men med tanke på at hun spiser både hundens og den andre kattens uvante mat i stedet for det kattungefôret hun egentlig skal spise, er det vel ikke så rart. Hvis det ikke stabiliserer seg rimelig raskt, får vi gi henne Zoolac og innføre et strengere regime med hensyn på hvem som får spise hva.
Det er i det hele tatt utrolig at det kan være så mye lyd i et så lite dyr! Hun mjauer mye høyere enn den voksne katten og det er ikke noe å si på knurringen hennes heller.
Kattzy later også til å langt på vei ha akseptert henne. Det er i hvert fall veldig lite knurring og fresing og vi ser tilløp til lek. Prikkepus får også aller nådigst lov til å være i kattetårnet til Kattzy så lenge hun ikke prøver på å komme seg inn i selve hulen mens løvinnen selv befinner seg der. Under tvil har hun også godtatt at Prikkepus har arvet det lille kattetårnet. Akkurat det var genialt for det er vel egentlig beregnet på kattunger og har diverse leker fastmontert som Prikkepus kan herje med om natten uten at det lager lyd.
Mandag 13. september 2010
Prikkepus flyttet inn i går og hun er en selvsikker liten frøken. Det kom ikke en lyd i bilen hjem og hun viste ingen tegn til å bli bilsyk, men i dag tidlig mjauet hun veldig og lette nok etter moren sin. Akkurat det er jo ikke så rart. Det må jo nødvendigvis være ganske traumatisk å bli puttet i en bag og fraktet avgårde. men hun tilpasser seg tydeligvis fort og har begynt å følge etter oss og vil gjerne ligge der vi er, så da er vi vel godt på vei til å bli godkjent som erstatning.
Kattzy er litt sur på nykommeren så det blir litt knurring og fresing. Det er nok en kombinasjon av at hun oppfatter den lille som en inntrenger samtidig som det faktisk virker som hun er litt redd kattungen. Prikkepus er tydeligvis vant til at ikke alle katter er vennlig innstilt, så hun overser rett og slett den voksne katten og lar henne holde på. Kattzy er også veldig nysgjerring, så hun følger etter Prikkepus og kan ligge å bare se interessert på henne lange stunder av gangen. Alt i alt er det ikke snakk om noe voldsomt fiendskap og de kan fint oppholde seg i samme rom, så vi regner med at dette ordner seg ganske raskt. Til å leve med er det allerede.
Ellers spiser, sover og leker Prikkepus slik kattunger skal. Hvor vi har kattekasser fant hun også raskt ut av, så det har ikke skjedd noen uhell på den fronten heller. Kattzy var jo helvill som kattunge og Prikkepus virker som hun er en smule mer avbalansert som type, men det kan jo selvfølgelig endre seg når hun blir husvarm.
Det som blir spennende nå er hvordan det går når Ozzy kommer hjem i morgen...
Søndag 8. august 2010
I dag har vi vært å hilst på Prikkepus for første gang. Som kattunger flest er hun selvfølgelig helskjønn og hun later også til å være en trivelig liten frøken. Forhåpentligvis arver hun sin mors utseende og omgjengelighet!
Hun er sju uker nå, så om fem uker skal vi hente henne og det blir spennende å se hvordan hun utvikler seg.
Fredag 7. august 2010
Det er nå en god stund siden vi begynte å snakke om å anskaffe en katt til siden Kattzy er så sosial og tydelig begeistret for andre dyr og da spesielt, og ikke helt uventet, andre katter. Vi har også diskutert litt frem og tilbake og egentlig kommet frem til at vi hadde mest lyst til å kjøpe en renraset bengalkatt. Nærmest som vanlig har imidlertid jeg fulgt nøye med hos aktuelle oppdrettere og på annonsemarkedet både i Norge og Sverige og forrige dagen dukket det opp en annonse jeg fallt for på Finn; hundevant bengalblanding som vokser opp på landet ikke så alt for langt herfra.
Jeg ringte altså på annonsen og nå er det bestemt at Prikkepus flytter hit i september når hun er ca. 12 uker. Litt merkelig navn kanskje, men det er det vi spøkefullt har kallt den fremtidige kattungen en stund nå, så det kommer aldri til å bli noe annet og dermed er det like greit at hun heter det. Navnet skjemmer ingen er det også noe som heter! Ha-ha.
Det blir selvfølgelig spennende å se hvordan det tredje medlemmet av flokken kommer til å fungere, men jeg er temmelig sikker på at det går helt fint. Selv om de er unge og lekne er de to andre her svært vennligsinnede og sosiale dyr og vi skal selvfølgelig gjøre alt vi kan for å legge forholdene best mulig til rette. I løpet av høsten skal kattene få eget rom med takhøyt klatrestativ med flere soveplasser, kattekasse(r) og matservering utenfor rekkevidde av en mer enn spretten og kreativ dachs. Nå når beslutningen om å anskaffe en katt til er endelig, blir det også katteluke som kan programmeres individuelt ut fra kattenes ID-chip. Disse lukene koster noen kroner, men å slippe noe som helst dyr løs ute med halsbånd eller noe annet som kan henge fast ble jeg kurert for som 6-åring da jeg hadde iført familiens hund t-skjorte og den ble sittende fast under en låve i lang tid nettopp på grunn av det... Det kan godt hende at sikkerhetslåsene som finnes på såkalte kattehalsbånd er gode nok, men man vet aldri. Reagerer ikke katteluken på chipen som sitter i katten, skjer det tross alt ikke noe verre enn at katten ikke kommer inn eller ut akkurat når den har tenkt. Her vil det bety at katten maksimalt blir utestengt i 8 timer for vi reiser jo ikke fra katten(e) ute mer enn en vanlig arbeidsdag. Nå når vi bygger nytt uthus med tilhørende hundegård vil det jo dessuten alltid finnes et lunt sted innomhus å oppsøke med tilgang til mat og vann.
Vi overlater heller aldri katten, eller nå da altså kattene, til seg selv ute når vi reiser bort. Skader som den Kattzy fikk her forleden, og som bekrevet i Ozzys dagbok, kan oppstå og da haster det med å få veterinærhjelp! En annen ting er at så syke og skadde katter gjerne gjemmer seg og da finner man dem aldri. Hadde f.eks. Kattzy vært overlatt til seg selv med en utplassert matskål den helgen det skjedde, er jeg temmelig sikker på at hun hadde gjemt seg og lagt seg til for å dø på katters vis. Reiser vi bort for en natt, sørger vi for at katten(e) er inne og har rikelig med mat og vann tilgjengelig. Blir vi borte lenger må de fremdeles være inne, men da får de besøk minst en gang om dagen. Når vi en sjelden gang reiser på langtur, plasseres katten(e) på et utmerket lokalt kattepensjonat.
Det jeg skriver nå har kanskje ikke så mye med Prikkepus å gjøre, men hun var tross alt en av mange hundre, for ikke å si tusenvis av kattunger annonsert på Finn i sommer og når jeg både hører og leser om folks forhold til katter, så blir jeg ganske ofte mer enn kvalm. Prikkepus hadde nok uansett fått et godt hjem for hun er født inn i en verden hvor katter er verdt noe (Merkelig hvordan det skinner igjennom selv om det dreier seg om noen få linjer i en annonse...), men hva med alle de andre?
Vel vel... Her kommer du i hvert fall til å være verdt mye Prikkepus og vi ønsker deg velkommen! Det blir sikkert litt styr med deg som med andre unger, men det går seg til!
En er som ingen, to er som ti og den tredje skal man visstnok ikke merke sies det, men det håper vi ikke stemmer!
|
|
|
|
|
|